Ausen - Andalsvågen Juni 2024 Etappe 2

 Etappe 2 Auslia - Storhaugvatnet

I huset på Auslia får vi en god rast, samtidig som vi avventer at et lyn/ torden-system skal gå forbi. I det torden ruller over huset, går tankene til Eva og Hilovard, dette var livsverket deres. Hvor mange tordenvær hadde de opplevd på gården oppe i fjellet, hvordan var det å overleve her oppe på vinteren? 

Bjorvatnet i det fjerne

Etter en kort tid skinner sola igjen, og med Eva og Hilovard fortsatt i tankene, forlater vi Auslia fjellgård for denne gang. Videre rute hadde lagt via Bjorvatnet og mot Åsen. I det vi kommer til Åsen ser vi en ATV-vei og det er denne vi har bestemt oss for å følge videre mot Tasslivatnet, hvor planen var å overnatte. 

Sauer fulgte oss store deler av veien mellom Åsen og Tasslivatnet

Hele denne dagen har vært en opplevelse, med den mektige naturen vi har rett i nærheten, og det å få ta del i atmosfæren på Auslia fjellgård. 

Hele veien videre mot Tasslivatnet gikk vi langs ATV- vei og blir fulgt av sauer et godt stykke. Det er så flott å se sauene beite i fjellterrenget og i skogen, -de hører liksom hjemme i naturen her. Her har vært gårdsdrift og sauer i flere tiår tilbake i tid. 

 

Tasslivatnet - mye større enn det så ut på kartet. Nok et fantastisk sted på innersida av Vevelstadfjellan.

Planen var å campe her, men her veien gikk fant vi ingen plass som vi kunne tenke oss å campe, så med nydelig vær og godt mot, gikk vi videre. 
Vi bestemte oss for å gå frem til vi fant et godt sted å slå opp telt. 

Etterhvert som veien slynget seg forbi vannet og skog kom vi frem til ei hytte. Denne så sliten ut, men vi måtte ta en titt rundt hytta. I ettertid fikk vi informasjon om at denne tilhørte skogselskapet?

Fra denne hytta gikk det sti ned mot Storhaugvatnet, og her fant vi et godt sted å slå opp telt. 

Tegn i naturen viste at det var flere som hadde valgt akkurat samme område som teltplass tidligere. 

Ettersom fisken ikke var bitevillig, måtte det bli frysetørret turmat til middag. Riktig godt, men selvsagt ikke så godt som stekt fisk. 

Etter middag/ kveldsmat sjekket vi kart og rutevalg. Vi måtte krysse elva, og gikk en tur for å finne et godt sted å krysse - forhåpentligvis uten å måtte vade.

Tilbake i teltet, sliten og godt innpakket i soveposen sa vi god natt ved Storhaugvatet. 

Vi så da frem til neste dag, og ventet ikke en mindre innholdsrik dag.