Etappe 3 Storhaugvatnet - Småvatnan
Ved Storhaugvatnet våknet vi opp til enda en dag med nydelig vær. Vell var jeg småtrett etter å ha ligget å hørt på bølgeskvulp fra vannet nesten hele natta, men er rask ut av posen ivrig etter å komme meg i gang med dagens etappe.
Etter dagens frokostgrøt, gikk vi på nytt igjennom rutevalget, og fant stede vi hadde bestemt oss for å krysse elva. Vi var spente på hvordan terrenget skulle være å gå, ettersom vi til nå hadde hatt veldig lettgått terreng.
Vading over elva ble det ikke, men vi valgte uansett å ta skoene av for å kjenne på temperaturen i vannet, og jagguta - det var akkurat så kaldt som smeltevann bruker å være i Juni 😂 så noe bad i kulpen ble det ikke denne gangen.
Etter elvekrysningen fant vi flere tegn på at naturen her ikke er så urørt som vi kanskje tror.
Vi fant blant annet steiner som var stablet opp slik at de kunne fungert som livd/le mot vind, eller som merker på en sti. Vi kom etter hvert over flere varder, som kunne minne om en sti som vi fulgte et stykke på vår vei mot Nedre Svanvatn.
Etter flere søk på google, og historier fra lokalkjente, er det en gammel ferdselsvei som er vardet mellom Storfjorden/ Storfjordbotn og Auslia/ Ausen. Før bilvei og ferjer kom, var samfunnet, geografisk sett, knyttet sammen på en helt annen måte. Det sies at å ro over Velfjorden i motvind for å komme til nærmeste handelssted var ikke noe en ønsket å utsette seg for - da var det bedre å gå over fjellet til Ausen for å handle.
Ettersom vi ikke skulle ned mot Storfjorden, men opp mot nedre Svanvatn, måtte vi "ta av" fra ferdselsveien.
 |
| Velfortjent pause ved Nedre Svanvatn |
Vi krysset elva rett nedenfor utløpet var Nedre Svanvatn, heldigvis var det lite vann i elva - og krysning gikk uten å måtte vade også nå.
Svanvatnan er en del av samisk kulturhistorie, og er en del av sommerbeite for rein i Vevelstad. Tidligere sto den en samekåte her.
Når jeg tenker på at det her har vært reindrift i over hundre år tilbake i tid, undres jeg over at jeg fortsatt trodde dette var "urørt" og ukjent terreng.
Vi fant rester etter ei bu som hadde stått mellom Svanvatnan og Småvatnan. Vi kunne også se utsyr som tidligere ble brukt i reindrift.
I Juni 2024 så vi ikke rein i området, men det er mulig dette område i dag blir brukt som sommerbeite for rein fortsatt.
Etter å ha sett alt dette fortsatte vi mot Småvatnan, der planen er å overnatte ei natt til før vi trør ned av fjellet.
 |
| Øvre og nedre Svanvatn |
Dagen er enda ung i det vi ser Småvatnan komme til syne. Ettersom vi fortsatt er i godt driv, og mye igjen av dagen, velger vi å ta er pause ved Småvatnan før vi går videre opp til Fagerlia, og ned til Andalsvågen.
Ved Småvatnan ble det dermed frem med Jetboilen for å få varm mat, og kaffe i koppen.
 |
| Småvatnan |
Fra Småvatnan valgte vi å gå opp mot Fagerlia (du passerer forbi om du går opp mot Hornstiden).
Dette partiet var bratt og tyngre å gå enn noe av det vi hadde gått tidligere på ruten, og vi måtte opp for å komme ned igjen - så vi gikk på med det vi hadde igjen av energi.
Etter å ha funnet turmerket sti fra Hornstiden og ned til Høyvika, ble det lettere å orientere seg. Vi var ikke så avhengige av å lese kart, og orientere oss ut i fra det, men sliten som vi var, ble turen ned det tyngste stykke i løpet av hele denne dagen.
Vell nede i Andalsvågen kom ferja, og vi kunne reise hjem igjen.
En tur som Anbefales på det sterkeste!
Så glad jeg endelig har fått gjennomført dette.
Tusen takk for følge på turen.
Lykke til på din neste tur.
BA
