Jakobdalen 2025

Sør- Helgeland, sier jeg bare!!! WoW!!

Eventyret startet da jeg ventet på ferje ved ferjekaiet Vågsodden på øya Hamnøya i Vevelstad kommune på Helgelandskysten. Ei stor infotavle fanget oppmerksomheten, og idet jeg går bort ser jeg at det er tegnet inn ei turløype fra Vistnesodden til Kilvågen i Vistenfjorden  https://wordpress.visitvevelstad.no/vv/kilvagen/ - spennende tenkte turhjertet mitt 💚😃

Ruta ble lagt inn i Norgeskart.no, og vi var nå meget klar for tur. - nå var det bare å bestemme oss for ei helg som passer, og at været ble sånn noen lunde. Helst ikke tåke og regn. 

Måneder med lengsel etter roen i fjellet ble etterhvert til dager, og de siste 20 dagene før turen gikk til å sjekke både yr.no og storm.no, for været hadde vært veldig ustabilt. Tåke og regn hadde vi ikke lyst til å møte på i fjellet. 

Forberedelser til turen: 

Vi pakket sekk med ullundertøy og regnklær, fiskestang, og kjøpte fiskekort 
Noen måltider med frysetørret mat ble også med - ettersom vi ikke var sikre på hvordan fiske kom til å bli.   
Telt og sovepose, kokeutstyr og ekstra strøm til mobilen, sekken endte med å bli ca 17 kg.

Planen var å overnatte i hytta som er satt opp i Jakobdalen, teltet ble med som sikkerhet - enten ved at hytta allerede var opptatt, eller at vi valgte å stoppe å overnatte i fjellet på turen. 

ENDELIG TURDAG 😎🌞! 

Fredag:

Ferje fra Horn til Andalsvågen, og ettersom planen var å komme ned i Forvik, parkerte vi bilen her. Vistnesodden er noen km unna Forvik, og vi var så heldige å få skyss frem til startpunktet.
Her fant vi fort ut at ruta som så fint var lagt inn på kartet - slettes ikke var en sti som ofte blir brukt. Vi kom oss etter hver opp i lia, forbi steiner, skog og råker i fjellet. 
Etter hvert kunne vi skimte noen siktevarder i horisonten, og vi gikk mot dem, vi visste at vi skulle over Dalsaksla- og peilet oss inn mot vardene dit. Første pause ble allerede etter en times tid, da det var varmt i været, og vi hadde behov for rehydrering og en matbit.- kebabrull smaker også godt på fjellet. 

Været var upåklagelig denne fredagen, vi gikk i shorts hele veien frem til hytta. 

Store Finnkneet med sine 1162 moh følger oss hele veien når vi går innover fjellet med Vistenfjorden liggende nedenfor.

Store Finnkneet og Visthus 

Åmivatnet

  Ved Åmivatnet ble det en pause for å prøve       fiskelykken. Vi trengte ikke fisk ettersom vi hadde med oss mat - men det er noe ekstra godt med fjellfisk 🐟

Røye

 

 Fisken vaka i speilblankt vann og var bitevillig.

  SÅ Røye ble det!! 

Kilvågen

Etter en god pause ved Åmivatnet vandret vi videre ned mot Kilvågen. 

Kilvågen: Ei bygd i Vistenfjorden - uten veiforbindelse, og med båten som livsnerven for folket som bor her. 

Kilvågen har i årtier vært møtepunkt for folket som bodde i Kilmarka, Langkilen og i Kilvågen. 
I 81 år hadde Kilvågen eget postnummer og postkontor "8872 Kilvågen". Siste brev ble stemplet og sendt derfra i 1996.

I det vi kommer ned til Kilvågen blir vi møtt av nysgjerrige geiter. 

Vi følger veien til Myro, og her er det folk i husan - vi tar en pause før vi får guidet tur videre forbi Brautvatnet og ser ned mot Gården. Her skilles vi fra kjentmannen, og vi går videre mot Jakobdalen. 

I det vi nærmer oss ned mot Jakobdalsvatnet skimter vi 
hytta i skogen. 
Å komme inn til hytta var som å åpne pandoras eske
- full av overaskelser. Hver dør skjulte sitt eget mysterium,
og først etter tre forsøk kom vi oss helt inn til hjertet av
hytta.

Jakobdalshytta har vært i bruk siden den ble satt opp,

og i hyttebøkene kan en lese om de utroligste reiser 

folk har hatt for å finne hytta. 

Røya fra Åmivatnet ble sprøstekt på panna, og vi krøp

godt ned i soveposen etter en lang kveld på bena. 

Lørdag

Ble det overskyet og regn i fjellet, slik at vi brukte dagen i

området rundt hytta og Jakobdalen. Etter forslag fra flere i

hytteboka utforsket vi flere områder i nærheten.
Blant annet gikk vi til Finntjønna, og vi fant stien

til Kilmarka. 

Fiske ble heller dårlig denne dagen, så middagen

ble mat fra Lars Monsen. 

I hele området rundt Jakobdalsvatnet var det 

dyretråkk, og rikelig med elgskit - men vi så ingen elg. 

 

 Vassdraget  Kilvågen viser seg i det vi starter stigningene opp mot Jakobdalen, og Jakobdalsvatnet. 

Vassdraget starter i Hesthola, og kommer bratt ned fjellsiden mot Kilvågen. 

I hytteboka finner vi også ut at det skal gå en merket sti fra Jakobdalen og til Forvik. Denne vises ikke på kartet, så vi legger ruta der vi tenker det er best for oss å gå. Så håper vi at tåka og regnet letter til neste dag, slik at vi kommer oss over fjellet og hjem igjen. 

Plan B var å gå ned til Kilvågen å ta hurtigbåten til Forvik -men dette var noe vi helst ikke ville. 

Søndag

Vi våknet denne dagen til sol og varmt vær! Sånn flaks.

Vi tok et valg om å krysse elva der vi dagen i forveien hadde sett oss ut en mulighet for å komme opp på fjellet. 

Vi ser så ned på Hesthola, og starten av vassdraget ned til Kilvågen. 

Etter å ha gått litt videre opp i fjellet skimter vi utvaskete røde merker og varder. Dette er nok den gamle merka stien- tenker vi og følger på -merkinga går i retningen vi hadde bestemt oss for å gå. 

Turen gikk over fjellet hvor høyeste punkt var 645 moh, og ned mot Dalvatnan.

Videre gikk vi på merket sti til Melkarslætto og ned i Forvik. 

En tur jeg vil bære med meg lenge – en påminnelse om hvor mye ro og glede som finnes i fjellet. Jeg ser allerede frem til neste juni, til enda en tur sammen med kjæresten. 

Når det blir tredje året på rad, er det vel blitt en tradisjon? Juni-turene våre handler om å ta vare på det nære, og bruke de vakre mulighetene som ligger rett utenfor døra.